Avisoppslag om bærekraftig hyttebygging

Avisoppslag om bærekraftig hyttebygging

Publisert av Ole Johan Stokstad den 13.07.17.
Lørdag 1. juli hadde lokalavisa i Valdres et oppslag om reguleringsplaner og utviklingen på Syndin. Vi fikk komme til orde med vårt syn på utviklingen. Ordføreren fulgte opp med et innlegg lørdag 8. juli om bærekraftig hyttebygging, med spesielt fokus på Syndin. Styret i Midtre Syndin har svart med et innlegg som stod på trykk i avisa i dag.

I tillegg til å lese det i papiravisa, kan det leses med app fra avise, i eavise på www.avisa-valdres.no og på www.buyandread.com.


Oppslag i Valdres 1. juli 2017:




Ordfører i Vestre Slidre Eivind Brenna skriver om bærekraftig hyttebygging i Valdres 8. juli 2017:






Vårt innlegg i Valdres 13. juli 2017:

Bærekraftig utvikling av Syndin

Ordfører i Vestre Slidre kommune, Eivind Brenna, deler i Avisa Valdres 8. juli sine tanker om bærekraftig hyttebygging i fjellet og spesifikt på Syndin. I følge Brenna vil enhver hytteeier være skeptisk til ytterligere bygging i sitt område. Dette mener vi er en forenkling av problemstillingen som Midtre Syndin Hytteierforening ønsker å løfte. Samtidig opplever vi at ordføreren i liten grad svarer på våre innvendinger.

Vi har respekt for at grunneierne ønsker å maksimere verdiene av eiendommene. Vi har også full forståelse for de økonomiske ringvirkningene av hyttenæringen og kommunens behov for skatteinntekter. Det er flott at statsallmenningen bevares med sine unike kvaliteter og det er prisverdig at Vestre Slidre kommune legger relativt strenge føringer for størrelse og utseende på hytter som tillates bygget på Syndin.

Vårt hovedankepunkt er den overordnede forvaltningen av området, eller mangel på sådan.

Per i dag finnes det en betydelig reserve av allerede regulerte tomter. Vi anslår antallet ledige tomter på strekningen mellom Ristestølen og Syndinstøga til å være nærmere 150. I tillegg kommer de nye tomtene i reguleringsplanene for Sandodden og Hagastølen. Det er også en ny reguleringsplan under utarbeidelse i området med ukjent antall nye tomter, og for alt vi vet er det kanskje ytterligere planer under oppseiling.

Dette rimer dårlig med kommuneplanens samfunnsdel som blant annet sier at man skal «fokusere på Vaset som kommunens prioriterte hytteområde» og videre at man skal «ivareta stølsområdene som viktige kulturlandskap…»

Gitt den store, eksisterende tomtereserven er det ikke sannsynliggjort et behov for nye tomter slik de nye reguleringsplanene legger opp til. Fylkesmannen skriver følgende i høringsuttalelsen til kommuneplanen: «Presset på areala i fjellområda aukar, og det er signaler i marknaden om at det er ønskjeleg å ta i bruk stadig meir attraktive areal for hyttebygging som ledd i konkurransen om å trekkje til seg kjøparar. Dette fører til auka press på sårbare areal, som til dømes snaufjellområde, stølsområde og vassdragsnære areal. Fylkesmannen meiner snaufjellsområde er areal som er særskild sårbare og under aukande press for bygging. Vi meiner difor at ein arealstrategi i kommunen sin samfunnsdel bør belyse dette, og leggje føringar for i kva område i kommunen meiner det er ønskeleg med satsing på hytteutbygging, og kva for område det er ønskjeleg å skjerme.»

Burde man ikke av denne grunn sette en fot i bakken og si at man får ta i bruk de tomtene som allerede er regulert, jobbe med kommuneplanen nå og vurdere noen år inn i fremtiden hvorvidt det er ønskelig med ytterligere fortetting? Er det bærekraftig å legge opp til en slik mengde bygging i et høyfjellsområde? Om ikke Syndin er et område som er verdt å skjerme, hva er da verdt å skjerme?

Brenna fremhever at hytteeiernes ønsker må lyttes til og oppfordrer partene til å gi uttrykk for sine meninger gjennom innspill til reguleringsplanene. Kommunen og Formannskapet (som synes å detaljstyre reguleringsplanene, gjerne på tvers av kommunens administrasjon) har fått mengder av innspill, ikke bare fra hytteeiere men også fra Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen. Dessverre blir disse blir i liten grad tatt til følge:

  • På Sandodden ønsket grunneierne å omgjøre dyrkbar mark til hyttetomter. Dette stilte kommunens administrasjon seg sterkt negativt til, men Formannskapet overprøvde dette og tillot et alternativt planutkast med tomter på dyrkbar mark. Først etter at Fylkesmannen kom med eksplisitt innsigelse synes det nå som om disse tomtene vil bli tatt ut av planen.

     

  • Allerede ved oppstartsvarselet til reguleringsplanen for Sandodden skriver Fylkesmannen om bygging i strandsonen: «Det er eit nasjonalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde. Fylkesmannen føreset difor at areala i strandsona blir regulert til friluftsområde med allmen tilkomst.» Videre skriver Fylkeskommunen «Vi vil tilrå

    at det fastsettes en 100m-sone fra vannet som ikke skal berøres av nye hytter. Dette innebærer at hele flaten på nedsiden av myra midt i planområdet, med selve Sandøddin, holdes fri for ny bebyggelse.» Til tross for dette er reguleringsplanene for Sandodden og Hagastølen nå kommet gjennom flere behandlingsrunder med tomter i 50m-sonen fra vannet. Hvorfor kan ikke kommunen lytte til fylkesmannen og Plan- og bygningsloven som begge anbefaler å verne 100 meters sonen langs vannet?

     

  • I reguleringsplanene for Hagastølen og Sandodden er det lagt tomter på myrområder. Både kommunens administrasjon, hytteeiere, Fylkeskommunen og Fylkesmannen har stilt seg negativt til dette. Hvorfor har formannskapet valgt å ikke ta hensyn til disse innspillene?

     

Etter vårt syn burde det være helt unødvendig å diskutere hyttebygging på dyrket mark, på myr og i 100-metersbeltet langs Midtre Syndin. Det burde være en selvfølge å bevare disse områdene.

Vi undres over Formannskapets manglende vilje til å gjøre annet med innsigelser og innspill enn å hovedsakelig overse dem. Brenna skriver at «skal hyttebygging fortsette å være viktig så må hyttefolket trives.» Det er en edel tanke, men da må også formannskapet evne å endre innstilling dersom det kommer gode motargument. Fylkeskommunen har bemerket at man ikke burde bygge igjen de landskapskvalitetene som gjør området attraktivt for hytteeiere. Når man opplever at innspill fra både hytteeiere, kommuneadministrasjon, Fylkeskommune og Fylkesmann i begrenset grad lyttes til, sitter man igjen med en tiltagende følelse av at det ikke nytter å nå frem.

Med bakgrunn i kommuneplanens vyer savner vi en forpliktende og overordnet plan for hvordan vi tror de fleste ønsker at Syndin skal bli seende ut i fremtiden – og den planen inneholder ikke et hundretalls nye hyttetomter utover det hundretalls tomter som allerede er regulerte men ubebygd.

Næringsutvikling kan meget vel ivaretas innenfor den rikelige tomtereserven som allerede finnes på Syndin (inkludert Rennefjell) kombinert med kommunens uttalte satsing på Vaset.

Som eksisterende hytteeiere valgte de fleste av oss Syndin nettopp fordi det var et praktfullt stølsområde med rikt dyreliv, fabelaktig natur og relativt spredt bebyggelse. Det er nettopp dette som udiskutabelt utgjør Syndins særpreg, noe også lokalbefolkning og næringsinteresser fremhever - enn så lenge. Ordfører Brenna mener alle er tjent med å bevare Syndins særpreg. Det er betryggende å høre og vi håper dette synet vil forankres i kommuneplanens arealdel som vi ser frem til å bli involvert i utarbeidelsen av.

På vegne av Styret i Midtre Syndin Hytteeierforening.

Ole Johan Stokstad