Våren på Syndin

Syndin er vakker til alle årstider, men tro om ikke våren på Syndin er den aller vakreste tiden. Å se naturen våkne til liv etter en kald vinter er helt magisk. Man kan bokstavelig talt «se snøen smelte». Snøfonna som lå der i går, er plutselig halvparten så stor, og snart er hele fonna borte. Gresset titter fram. Briskene reiser seg, rister av seg den siste snøen og står grønne og fine, nesten som de har vasket seg.

Når snøen smelter, stiger vannet i bekkene. Det klukker og bruser og bekkene vokser til brusende elver og danner naturens boblebad før de renner ut i fjorden. Isen begynner å brekke opp, først i små biter i osen ved Pyttingen. Det danner seg dammer oppå isen. Noen ganger fryser dammene om natten. Da ser vannet helt turkis ut, nesten som det ligger en isbre på vannet. Når isen smelter så fort som i år, lager dammene større hull som litt etter litt brekker isen i større eller mindre flak. Store og mindre isflak brekker av og seiler av sted som om de var isfjell. Til slutt er isen omdannet til slush som seiler rundt etter vind og vær i det stadig mer åpne vannet til alt som minner om is er malt i stykker og smeltet.

Våren bringer med seg et fantastisk dyre- og fugleliv. Gjøken galer, ko-ko, ko-ko. Rødstilken fløyter sørgmodig i vannkanten. Store traner kommer seilende med store vingeslag, sirkler nedover og lander på et jorde eller en myr. Der spaserer de rundt, store og majestetiske. Selv om det er om våren vi oftest ser tranene, kan vi høre deres trompet-aktige lyd i det fjerne hele sommeren.

Er vi riktig heldig, kan vi se rev traske forbi, eller en elg. En hare spiser fredelig på en bar flekk. Den hvite vinterpelsen gjør den lett å se mot den mørke bakken, men snart skifter den til sommerpels og blir vanskeligere å se. Kveldslyset gir løfter om en lang sommer, og rundt oss er hele tiden denne fantastiske stillheten som omgir oss om våren.